Hvilken betalingsløsning bør du velge til din nettbutikk?

I denne guiden vil vi gi deg gode råd for hvilke betalingsalternativer du bør tilby dine kunder, enten om du selger til privatmarkedet, bedriftsmarkedet eller en kombinasjon. Videre ser vi på hvilke betalingsløsninger som er tilgjengelig i markedet, og at det å finne sin målgruppe og gjennomsnittlig ordreverdi er viktige elementer som har betydning for hvilken betalingsmiks man bør ha i nettbutikken.

• Hva er en betalingsprosess?
• Hva er en betalingsløsning?
• Hvilke betalingsalternativer finnes på markedet?
• Hvilken betalingsløsning skal du velge?
• Ulik ordrebehandling for ulike betalingsløsning
• Oppgjørstid
• Hvor mye koster en betalingsløsning?
• Oppsummering

Hva er en betalingsprosess?

La oss først definere en betalingsprosess som en handling gjort av noen med det for øye å skulle betale for en vare eller en tjeneste og hvor selve betalingsprosessen er gjennomført i det kunden kommer til en kvitteringsside.

På papiret er denne prosessen svært enkel, men i virkeligheten består den av en rekke snubletråder du som butikkeier kan gå i.

I netthandelens spede begynnelse, var ofte det eneste betalingsalternativet PayPal eller ren Visa og MasterCard betaling. Kundene måtte gjerne gå gjennom en rekke steg med utfylling av lange skjemaer. Netthandel ble derfor sett på som for tungvint for massemarkedet.

Amazon var den første nettaktøren som løste dette med å la sine kunder bestille med 1-click kjøp, en prosess de også patenterte i 1999. Ved å registrere kunden én gang for så å ta vare på denne informasjonen til neste gang kunden kom til nettbutikken, kunne de ikke bare tilby 1-click kjøp, men også skreddersy ulike tilbud til denne personen.

I ettertid utviklet en rekke betalingstilbydere egne kasser med tilsvarende teknologi. I førersetet var Klarna som lot sine kunder betale for varene først etter at kunden mottok varen. Dette i tillegg til å tilby delbetaling, gjorde Klarna den den mest foretrukne betalingsleverandøren i skandinavia.

Hva er en betalingsløsning?

En betalingsløsning, eller en kasseleverandør for nettbetaling, tilbyr en eller flere betalingsmåter til kunder som handler på nett eller i fysisk butikk. Et eksempel er betalingsløsningen Klarna som tilbyr en rekke ulike betalingsmåter som faktura, delbetaling, direktebetaling og kort. Stripe er et annet eksempel på en betalingsløsning som gjør det mulig å motta betaling med kredittkort og debetkort i nettbutikken.

Felles for alle betalingsløsningene er at de tilbyr tjenester som muliggjør å kunne betale for en vare eller en tjeneste. Forskjellene er hvilke betalingsmåter eller hvilken betalingsmiks de ulike aktørene tilbyr.

Hvilke betalingsalternativer finnes på markedet?

Hurtigkasse:

Dette er ofte betalingsalternativer som gjør det mulig for kunden å handle direkte fra produktsiden, fra en bloggpost eller en annen landingsside i stedet for å gå til en tradisjonell kasse. Et godt eksempel er Vipps Hurtigkasse som ofte er å finne direkte på produktsiden.

Betaling med Visa eller MasterCard

Betaling med kort er fortsatt den mest brukte betalingsmåten om vi ser hele netthandelen under ett, og definitivt en betalingsmåte du bør vurdere å tilby dine kunder. Så og si alle betalingsløsninger tilbyr betaling med Visa eller MasterCard.

Debetkort

Noen betalingsløsninger tilbyr betaling via debetkort. Altså betaling med vanlig bankkort. Dette bør du i utgangspunktet være forsiktig med å tilby, da betalingsmåten er sett på som risikoutsatt av bransjen i den forstand at kunder som betaler med debetkort står svakere i en tvist med nettbutikken, enn om kunden betaler med Visa eller MasterCard. Så den klare anbefalingen er å ikke tilby denne betalingsmåten.

Egenfakturering

Faktura er fortsatt en populær betalingsmåte for de som selger i bedriftsmarkedet. Bedriftskunden velger “Faktura” som betalingsmåte i kassen, hvorpå butikkeier sender varene til kunden uten først å ha fått betaling for varene. Faktura vil så bli sendt per post eller som mail-vedlegg.

Problemet med å tilby en slik betalingsmåte er at du ikke vet om du får betaling for de varene du sender til mottakeren. I tillegg har gjerne en faktura opp mot 30 dager forfall, som gjør at du taper både renter og muligheter til å reinvestere disse pengene i forfallsperioden. Økonomisk blir situasjonen enda verre om ikke fakturaen blir betalt innen forfall. Da må du purre opp kunden og kanskje sende kravet til inkasso. Du som butikkeier må altså ta all risiko og alle kostnader med å innkreve beløpet.

Heldigvis finnes det i dag løsninger som gjør det enkelt både for deg og kunden å handle på faktura. Forskjellen er at du overfører all risiko til en tredjepart som for eksempel Two og får pengene uken etter, uansett om bedriftskunden betaler Two eller ikke. Du slipper altså all risiko og alt papirarbeide med å inndrive fordringen.

Kjøp nå, betal senere (BNPL eller Buy Now, Pay Later)

Denne betalingsmåten er i grunnen den samme som en tradisjonell faktura. Den største forskjellen for deg som butikkeier er at du selv slipper å innkassere fakturabeløpet. Det er det ulike tredjeparter som gjør for deg.

Etter at Klarna startet med å tilby kjøp på faktura for vanlige kunder (B2C), er dette noe de aller fleste betalingsløsning nå har i sin betalingsmiks. Det å betale på faktura går ut på at betalingsleverandøren basert på blant annet fødselsnummeret, kredittsjekker kunden umiddelbart og uten at kjøpsprosessen stopper opp. Om kunden blir funnet kredittverdig tillates kjøpet og betalingsleverandøren kjøper fordringen av deg som butikkeier. Dette betyr at betalingsleverandøren tar all risiko for at kunden gjør opp for seg, og du får utbetalt kjøpesummen minus en liten transaksjonsavgift som typisk ligger på 2-4% av totalbeløpet.

Fordelen for kunden er at fakturaen mottas først når varene er sendt, og at betalingsleverandøren ofte kan tilby ulike alternative for kunden som å dele opp beløpet eller betale fakturaen innen 30 dager.

Eksempler på aktører som tilbyr faktura er Klarna og Svea. Eksempel på en fakturatilbyder i B2B-markedet er Two.

Delbetaling

De fleste BNPL-tilbyderne tilbyr også delbetaling direkte i kjøpsprosessen. Her kan kunden velge å dele fakturaen opp i mindre beløp som betales over en bestemt periode. Perioden kan ofte variere mellom 3 til 36 måneder. Det å kunne dele kjøpesummen over flere måneder gjør at flere kunder har mulighet for å kjøpe relativt kostbare produkter som de ellers ikke ville ha råd til.

Vipps (e-lommebok)

Vipps har de senere årene ikke bare blitt svært utbredt i Norge med sine over 4 millioner brukere. Det å Vippse er etter hvert blitt et kjent begrep og vi kan godt si at Vipps er blitt en egen betalingsmåte selv om det egentlig er en såkalt e-lommebok / wallets-løsning hvor kundene på forhånd legger inn sine kredit- og debet-kort i appen.

Når en kunde benytter seg av Vipps i nettbutikken, går betalingen automatisk via Visa-kortet eller Mastercard og ikke via BankAxept som når kunden betaler til familie, venner eller i fysisk butikk. På denne måten er betaling med Vipps ikke en debet-kortbetaling og vil være like trygt å benytte for kunden som å skulle betale med Visa eller Mastercard.

I 2022 fusjonerte Vipps med danske MobilePay. Dette muliggjør at Vipps etter hvert også blir en internasjonal aktør med opp til 11 millioner brukere i Norge, Danmark og Finland.

Postoppkrav

I netthandelshistorens tidlig fase ble postoppkrav brukt for å sikre at kunden gjorde opp for seg før han eller hun mottok varen. Betalingen foregikk i skranken på postkontoret og ble utført før kunden fikk pakken og kunne sjekke innholdet. Mange har kanskje hørt om historier hvor kunder mottok murstein i stedet for den varen de bestilte. Nettbutikker som tilbyr en slik betalingsmåte vil bli sett på som useriøs, gammeldags og uten tillit.

Dette er altså en betalingsmåte du ikke bør vurdere å tilby. Er du redd for ikke å få betalt, bruker du heller Vipps, Klarna eller en annen betalingsleverandør. Da er du garantert oppgjør og opprettholder samtidig tilliten og seriøsiteten.

Klikk og hent

Har du et fast utsalgssted i tillegg til nettbutikk, bør du definitivt vurdere å tilby denne betalingsmåten. Kundene som velger dette betalingsalternativet, henter og betaler varene i din fysiske butikk. Ved å tilby klikk og hent, gir du også kunden en ekstra trygghet og deg en ypperlig anledning til å påvirke til mersalg. Bakdelen med å tilby en slik betalingsmåte, er at du ikke kan være sikker på om kunden kommer og henter produktet. Vårt soleklare anbefaling er likevel at du tilbyr dette så fremt du har en fysisk butikk i tillegg til en nettbutikk.

Betaling for utenlandske kunder

Selv om dette i grunnen ikke er en egen betalingsmåte, er det viktig å gjøre seg opp en mening om hvilke betalingsalternativer dine utenlandske kunder (om du har noen) kan bruke. Både Visa og Mastercard er store internasjonale aktører og ved å tilby disse via for eksempel betalingsleverandøren PayPal eller Stipe burde du være godt rustet til å ta imot utenlandske kunder.

Glem heller ikke å tilby fraktalternativer dine utenlandske kunder kan bruke.

Hvilken betalingsløsning skal du velge?

Det å skulle velge hvilke betalingsalternativer du skal tilby dine kunder avhenger av en rekke faktorer som målgruppe, gjennomsnittsverdi og hvilke type produkter du tilbyr.

Finn målgruppen

Et eksempel på en person som tilhører en spesiell kundegruppe kan være en såkalt B2B-kunde (Bedrift til bedrift) som handler på vegne av sin egen eller andres bedrift. En annen kan være en “vanlig” B2C-kunde (Bedrift til privatkunder) som handler kun på vegne av seg selv.

Du bør derfor starte med å definere hvem din gjennomsnittskunde er. Og i den sammenhengen snakker vi ofte om å skreddersy betalingsprosesser for ulike kundegrupper eller også for ulike personas.

Om vi i første omgang holder B2B-salg utenfor og tar for oss kundesegmentet B2C, kan denne gruppen i utgangspunktet være alle kunder som handler på vegne av seg selv og er i alderen 18 til 100 år.

De færreste har et så vidt kundesegment og det blir også vanskeligere å skulle si noe om hvilken betalingsprosess som passer denne vide kundegruppen. Du er derfor nødt til å finne ut hvem som er dine kunder for så å spesialtilpasse betalingsprosessen opp mot disse.

Er for eksempel målgruppen din menn mellom 50 og 70 år, eller kvinner mellom 25 og 40 eller jenter mellom 18 og 25 år?

Det en høyere sannsynlighet for at en person mellom 18 og 25 foretrekker å betale med Vipps, mens en eldre person vil være godt vant med å betale med kort og derfor velger dette alternativet. Generelt kan man si at jo yngre kunder du har, desto viktigere er det å tilby høy fleksibilitet og sømløshet i betalingsprosessen, da denne kundegruppen har mindre tålmodighet enn de litt eldre.

Selger du til flere målgrupper, bør du finne ut av hvem av disse som handler mest i butikken din, for så å sette den foretrukne betalingsløsningen for denne gruppen øverst. Dette skal være mulig å gjøre i de fleste moderne nettbutikkplattformer/betalingsleverandører i dag.

Finn gjennomsnittlig ordreverdi

En annen viktig faktor for å kunne bestemme hvilken betalingsmåte du bør tilby, er hvilke produkter du selger og hvor høy gjennomsnittlig ordreverdi er.

Gjennomsnittlig ordreverdi er den gjennomsnittlige summen i kroner for hvert salg gjort i butikken din. I de aller fleste moderne nettbutikkplattformer er det egne felt på statistikksidene som forteller deg hva gjennomsnittlig ordreverdi er. Om dette ikke finnes i din plattform, kan du enkelt beregne den selv ved å dele total ordresum i en viss periode på antall ordrer. Solgte du for 50.000 siste uken fordelt på 50 salg, vil din gjennomsnittlige ordreverdi være 1000,- kroner. Les om hvordan du kan øke gjennomsnittlig ordreverdi.

Du har nå forhåpentligvis regnet ut din gjennomsnittlige ordreverdi, definert ditt kundesegment og fått oversikt over hvilke betalingsmåter som er tilgjengelig på markedet.

La oss nå ta for oss de ulike hoved-kundesegmentene og forsøke å si noe om hvilke betalingsalternativer som passer hver av disse.

Salg til privatkunder (B2C)

Anbefalte betalingsmåter i dette segmentet bestemmes ut fra gjennomsnittlig ordreverdi og målgruppe.

Generelt kan man si at jo høyere snittordreverdi du har, desto viktigere er det å tilby delbetaling i tillegg til vanlig Visa og MasterCard.

La oss ta noen eksempler.

Du selger relativt billige varer hvor snittordreverdien din er mellom 0 og 1000,- kroner. Her ville vi ha anbefalt Vipps, kortbetaling og en fakturaløsning i den rekkefølgen. I tillegg bør du tilby Vipps hurtigkasse tidlig i kjøpstrakten. Kunder som handler relativt billige produkter ønsker ofte en enkel og kjapp måte å betale på og er mindre villig til å bruke lang tid på å fylle ut bestillingsskjemaer, hente opp Visa-kortet eller utsette betalingen.

Om snittordreverdien er på over 1.000,- ville vi ha anbefalt å legge faktura og delbetaling litt lengre opp, og Vipps litt lengre ned i betalingsmiksen. Dette henger sammen med at kunder som handler relativt kostbare produkter ønsker å sikre seg bedre med å først motta varen for så å betale i ettertid.

Er gjennomsnittsordren på flere tusen kroner, bør du legge delbetaling øverst i betalingsmiksen din etterfulgt av faktura og kort med Visa og MasterCard. Du bør også vurdere om du skal tilby Vipps overhodet.

Salg til bedrifter

Er kundegruppen din først og fremst bedrifter (B2B), bør du definitivt tilby andre betalingsmåter enn til B2C-kundene dine.

Mange bedrifter ønsker å kjøpe på kreditt og få tilsendt en faktura i etterkant. Gjerne med både 14 og 30 dagers betalingsfrist. Dette har ført til at en rekke bedrifter har tilbudt faktura som eneste betalingsmåte og hvor etterarbeidet, og ikke minst risikoen har vært formidabel. Det å ikke ha en kredittsjekk i kassen betyr også at tapene kan bli store for de butikkeiere som tar sjansen på å sende varer til kunder de ikke vet noe som helst om.

i tillegg er det svært kostnadskrevende å sende faktura, purre og etter hvert sende til inkasso om kravet ikke blir betalt innen fristen.

Heldigvis har det kommet aktører på markedet som nå tar både risikoen og kredittsjekken for deg. Les mer om B2B-tilbydere her

Anbefalingene for deg som skal selge til bedrifter er derfor å tilby en fakturaløsning fra en tredjepart som for eksempel Two eller Svea i tillegg til Visa og MasterCard.

Kombinasjonen B2C og B2B

Selger du til både bedrift- og privatmarkedet bør du helst kunne differensiere betalingsmiksen i kassepunktet. Det vil si at du tilbyr ulike betalingsmåter for ulike kunder. Følg da anbefalingene over for salg til B2C og B2B.

Om du ikke kan differensiere betalingsmåte for bedrift- og privatkunder, bør du se på i hvilket segment du selger mest, og legge de betalingsmåtene disse bruker mest øverst.

Salg av abonnementsvarer

Selger du produkter du ønsker at kunden skal kjøpe igjen og igjen i faste intervaller, bør du definitivt tilby en abonnementsløsning slik at kunden selv slipper å følge med når hen skal bestille samme varen neste gang.

Et godt eksempel er om du selger kostholdsprodukter og kundene dine ønsker å få tilsendt samme produkter hver måned eller hvert kvartal.

Vipps har en god løsning hvor du selv kan sette frekvens på betalingene.

Ulik ordrebehandling for ulike betalingsløsning

Et annet viktig element å ta hensyn til når du skal velge betalingsløsning er hvor omfattende ordrebehandlingen er i etterkant av et salg. Når noen handler i nettbutikken din, vil pengene gå til betalingstilbyderen og ikke direkte til din konto. For å kunne overføre pengene fra betalingstilbyderens konto til din konto, ønsker betalingstilbyderen at du først skal sende produktet til kunden. Dette bringer oss over til selve ordrebehandlingen som består av mange små deloppgaver.

Disse deloppgavene består gjerne av å skrive ut pakkseddel, bestille frakt, skrive ut fraktetikett, sende kunden leveringsbekreftelse og effektuere betalingen (fortelle betalingstilbyderen at du ønsker oppgjør for handelen). Jo mer automatisert denne prosessen er, desto mindre tid bruker du på å behandle en ordre.

Og effektuering av ordre behandles ulikt for ulike nettbutikkplattformer og betalingsløsninger.

1. Enten må du logge deg inn på betalingsleverandørens administrasjonsside for så å finne ordren og huke av for at du ønsker å effektuere denne (Ønsker å motta penger for kjøpet).

2. Eller så går denne prosessen automatisk i det du klikker på “Send ordre til kunde” direkte i nettbutikkens ordrebehandling slik som hos 24Nettbutikk.

Den siste måten er absolutt å anbefale og du vil spare mye tid på en automatisert prosess.

Da ulike nettbutikkplattformer har ulike samarbeidspartnere for betaling og også ulik ordrebehandling, anbefaler vi å velge den plattformen som har automatisert ordrebehandlingen på mest effektiv måte. Les mer om hvordan du får en effektiv ordrebehandling her.

Oppgjørstid

Oppgjørstiden refererer til tidspunktet for når du effektuerer ordren (Sier fra til betalingstilbyder at du har sendt varen til kunden og ønsker oppgjør for salget), til du mottar pengene på konto.

Dette variere avhengig av hvilken betalingsleverandør du velger, men vanligvis skjer det enten ved at nettbutikken får pengene dagen etter effektuering av ordren, eller ved at det går et visst antall dager etter effektuering av ordren. For eksempel kan en betalingsleverandør utføre oppgjør hver dag, mens en annen kan utføre oppgjør hver uke, hver 14. dag osv.

Om du har stram likviditet i bedriften kan det være at du er bedre tjent med å velge en betalingsleverandør som har kort oppgjørstid.

Hvor mye koster en betalingsløsning?

Her er det store forskjeller. Noen betalingsleverandører tar kun en prosentandel per transaksjon (eks. 2,99% per transaksjonen), og noen velger å ta en prosentandel i tillegg til et kronebeløp per ordre.

Ofte opererer de med ulike priser basert på hvilket plan* du velger når du velge en nettbutikkleverandør. Desto mer planen koster, desto lavere er transaksjonsprisen.

Det er viktig å undersøke de forskjellige alternativene og sammenligne priser og funksjoner for å finne den beste løsningen for din nettbutikk. Det kan være lurt å snakke med flere leverandører og be om prisoverslag for å få en bedre idé om kostnadene.

Det kan også være ekstra kostnader for å sette opp og integrere løsningen med din nettbutikk eller for å få teknisk støtte.

Da kostnadene kan variere fra kroner 0,- til flere tusen kroner, er det viktig å velge en leverandør som har en åpen og transparent prismodell.

Hvilke prismodell som passer din bedrift vil avhenge av hvor mye totalt du omsetter for, hvilke funksjoner du trenger og om du kan dra fordel av å handle flere produkter fra din nettbutikkleverandør, og på den måten oppnå flerbrukersfordeler.

Her anbefaler å sjekke med butikkleverandøren din, slik at du sikrer deg den beste avtalen.

* Ofte tilbyr de ulike nettbutikkleverandørene ulike plans (Les produkt). Disse ulike planene er ofte begrenset av funksjonalitet, antall produkter du kan ha i butikken din og andre limiteringer. Et eksempel på ulike planer er StartUp, Premium og Premium Pluss.

Oppsummering

Om du velger feil betalingsmiks i nettbutikken din risikerer du altså at potensielle kunder forlater handleprosessen. Dette fører igjen til mindre omsetning som ville ha vært helt unødvendig om du tilbød “riktig” betalingsmåte til riktig kundegruppe.

Hvilke betalingsmåter du skal tilby dine kunder avhenger også av hvilken kundegruppe du selger til og hva gjennomsnittlig ordreverdi er.

I tillegg er sjansen på tilbakevendende kunder større om kunden opplever at friksjonen i betalingsprosessen er mindre. Videre bør du tenke på hvor langt tid du ønsker å bruke på ordrebehandlingen og hvor lang oppgjørstid betalingsleverandøren kan tilby.

Vær oppmerksom på at det ikke kun er betalingsmiksen som avgjør om en kunde forlater kjøpsprosessen, men hele kjøpsprosessen inkludert valg av frakt og registrering av kundeforhold med mere.

Les mer om hvorfor kunden forlater betalingsprosessen i din nettbutikk.